http://www.nrk.no/nyheter/dist.../1.6868680

Og arbeiderpartiet er enig. Tenk dere godt om, dere som stemte på sosialistene.... Det er de som driver dette bv systemet fremover og gjør det større.


Det har kommer en kommentar til dette innlegget på NRK sine sider. Det kommer fra en Ola Fadnes, barnevernsleder i skien kommune.

Han skriver:
Veldig bra.

Stå på. Ikke gi dere. Dette er helt nødvendig!

Og han tjener 1.208.310, så det er nok lukrativt å være barneverns sjef...

Selvsagt vil han ha mer bv, mer annsatte mer lønn og mer i bonus for hvert kidnappet barn...

Mye vil ha mer og faen vil ha fler

De rødgrønne vil dramatisk
øke barnevernsovergrepene

Undertegnede skrev:

Øker med 400 barnefjernere i det såkalte barnevernet ssb.no skrev: "Ved slutten av 2000 var det på landsbasis om lag 2 700 bemannede stillinger i barnevernstjenesten." Dette har økt hvert år, og skal nå økes med ytterligere 400. Det er altså en dramatisk radikalisering mht familiekontroll.

(Epost:) Regjeringen skrev:

Regjeringen foreslår betydelige satsninger på barnevern i 2010 budsjettet. De siste årene har det vært en vekst i antallet barn som har behov for tiltak i det statlige barnevernet. Trenden viser at stadig flere får hjelp i fosterhjem, mens det er en nedgang i antall barn i institusjon. Regjeringen styrker det statlige barnevernet med netto 220 millioner kroner for å gi hjelp til det statlige barnevernet. Regjeringen mener også at veksten i de frie inntektene i kommunene legger grunnlaget for at den kommunale barnevernstjenesten kan styrkes med 400 årsverk i 2010. I tillegg foreslås det i budsjettet for 2010 å bevilge 5 millioner til økt ruskompetanse i barnevernet.

permalink | comments (0)

Nina om Soria Moria II-erklæringen

Jeg legger inn denne, også her, da det i aller høyeste grad handler om politikk.

Nina skrev:

Soria Moria II-erklæringen skal nå være ferdigforhandlet, og blir lagt frem for offentligheten i dag. Vi skal få vite hva som skal gjelde for de neste fire årene. Regjeringen kommer mest sannsynlig ikke til å si noe om barnevernet, ikke noe som vil glede oss i hvertfall. Jeg regner likevel med at vi snart vil få se pressemeldning fra departementet om endring av barnevernloven eller forskriftene som gjelder for barnevernet. Den rød-grønne gjeringen har nemlig fått fornyet tillit, og kan videreføre sin politikk, og gjennomføre endringene som de har varslet. Det jeg frykter aller mest er øket bruk av adopsjon som barneverntiltak. Les departementets holdning til bruk av tvangsadposjon her (Ot.prp. nr. 69): Sitat: 4.4 Departementets vurdering Departementet viser til at gjeldende lovgivning, og internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til, innebærer en erkjennelse av at det i visse tilfeller er nødvendig ut fra hensynet til barnet å benytte et så vidt inngripende tiltak som adopsjon. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at adopsjon er et relevant og viktig tiltak etter barnevernloven. Det spørsmål forslaget reiser er således ikke om adopsjon skal være et tiltak etter barnevernloven, men om tiltaket bør benyttes i større grad enn i dag. Departementet har registrert at forslaget om å legge til rette for økt bruk av adopsjon som tiltak etter barnevernloven, har fått bred støtte blant høringsinstansene. Departementet er derfor også etter høringen av den oppfatning at praksis bør justeres, slik at flere barn som trenger det får mulighet til å bli adoptert av sine fosterforeldre. Selv om adopsjon mot foreldrenes vilje er et inngripende tiltak ved at alle rettslige bånd mellom barn og foreldre brytes, er det på den annen side svært viktig for et barn at det får vokse opp under forhold som i minst mulig grad er preget av usikkerhet med hensyn til framtiden. Departementet legger også vekt på at det er forskning som viser at for enkelte barn kan adopsjon gi tryggere og mer forutsigbare oppvekstrammer enn langvarige fosterhjemsplasseringer. Etter en helhetlig vurdering mener departementet det derfor bør legges bedre til rette for at barn som trenger det får nyte godt av adopsjon som barneverntiltak. Departementet mener også etter høringen at det ikke er nødvendig å foreta en endring i loven for å endre praksis. Departementet viser til sakens inngripende karakter og til at EMK og EMDs praksis setter rammer for bruken av adopsjon som barneverntiltak. Det er derfor i første omgang viktig å se på hvilke muligheter som foreligger innenfor gjeldende lovgivning, og om man ved presiseringer overfor kommunene kan endre praksis. Departementet viser for øvrig også til at vi i dag har bedre muligheter til å følge utviklingen av praksis, da blant annet statistikkgrunnlaget er blitt mer nyansert og forbedret. Spørsmål om bruk av adopsjon som barneverntiltak henger også sammen med spørsmålet om adopsjon med samværsrett mellom barnet og opprinnelige foreldre etter adopsjon, såkalt «åpen adopsjon». Departementet ønsker derfor å vurdere adopsjon som barneverntiltak også i sammenheng med åpen adopsjon, og vil komme tilbake til dette. Departementet mener det er viktig å legge til rette for at flere saker blir fremmet og prøvet av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. En forutsetning for at sak om adopsjon blir behandlet av fylkesnemnda er at barneverntjenesten i kommunen mener adopsjon vil bli til det beste for barnet. De øvrige grunnvilkårene i barnevernloven og adopsjonsloven må også være oppfylt. Det er med andre ord barneverntjenesten som foretar den første vurderingen av om forholdene ligger til rette for adopsjon av barnet i den konkrete saken. Dette innebærer at barneverntjenesten må utøve et faglig godt skjønn når det skal vurderes om saken bør fremmes for fylkesnemnda. Om adopsjon er til barnets beste beror på en samlet vurdering, der ulike momenter skal vektlegges. Vurderingen skal skje konkret, og beror på opplysningene i den enkelte sak. Det vil derfor ikke være mulig å gi en endelig og uttømmende oversikt over alle momenter som kan være relevante i barnets beste-vurderingen, ei heller si noe generelt om hvordan de ulike momentene skal veies mot hverandre. Selv om dette ikke er mulig, mener departementet at en nærmere presisering overfor kommunene vil være nyttig. En nærmere presisering av hva som er til barnets beste, vil bedre kunne sikre at kommunen, i saker der det er klart at fosterhjemsplasseringen blir langsiktig, vurderer om sak om samtykke til adopsjon bør fremmes. En slik mer samlet framstilling av relevante momenter, vil også kunne bidra til å lette kommunens vurdering av om en sak om adopsjon mot foreldrenes vilje bør fremmes. Departementet ser ikke grunn til nå å gå nærmere inn på selve innholdet i en slik presisering overfor kommunene, men er enig med de instansene som har pekt på at det samtidig blir viktig å presisere hvordan barnets rett til å få informasjon og uttale seg om saken, skal sikres. Departementet vil for øvrig ta med de nyttige innspillene fra høringsinstansene til bruk i det videre arbeidet. Departementet er enig med Dommerforeningen i at det er opp til domstolen å avgjøre hva det gis rom for innenfor gjeldende regelverk og at en slik framstilling av momenter i barnets beste-vurderingen først og fremst er rettet mot kommunene. Det skjønnsmessige spørsmålet om adopsjon vil være til barnets beste, vil uansett kunne prøves fullt ut av domstolene. Departementet mener det derfor ikke er avgjørende å ta stilling til om retningslinjer eller veileder overfor kommunene skal benyttes. Når det gjelder spørsmålet om det i barnevernloven bør nedfelles en vurderingsplikt for kommunen, for å sikre at sak om fratakelse av foreldreansvar og samtykke til adopsjon fremmes, viser departementet til barnevernloven § 4-15 tredje ledd om utarbeidelse av omsorgsplan og § 4-16 om oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse. Den sistnevnte bestemmelsen pålegger kommunens barneverntjeneste en fortløpende plikt til å følge med i hvordan det går med barn og foreldre når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. Oppfølgingsansvaret gjelder så lenge vedtaket består. Ut fra oppfølgingsansvaret har barneverntjenesten også et ansvar for å foreta eller foreslå for fylkesnemnda de endringer som eventuelt viser seg nødvendige etter at omsorgsovertakelsen har vart en tid. I dette ligger at barneverntjenesten har en fortløpende vurderingsplikt med hensyn til barnets situasjon i tiltaket. Dersom barneverntjenesten skulle komme til at det er til barnets beste å bli adoptert av sine fosterforeldre, skal barneverntjenesten fremme sak om dette for fylkesnemnda. Departementet ser derfor ikke grunn til å foreta noen endringer i loven for å presisere en vurderingsplikt slik Malvik kommune foreslår i høringen. Etter gjeldende barnevernlov er grunnvilkåret for å samtykke til adopsjon etter § 4-20 tredje ledd a) tilnærmet det samme som vilkåret for å opprettholde omsorgen for barnet i henhold til § 4-21 første ledd. Departementet foreslår i proposisjonens kapittel 3 en endring i § 4-21 som innebærer et strengere krav til når en omsorgsovertakelse kan oppheves og barnet tilbakeføres til sine foreldre. Departementet legger til grunn at den foreslåtte endringen av § 4-21 innebærer at flere barn vil bli værende i fosterhjem, og at flere av disse derfor vil kunne falle inn under det alternative vilkåret i § 4-20 tredje ledd a) om at samtykke til adopsjon kan gis når barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Adopsjon kan da gjennomføres under forutsetning av at de øvrige vilkårene foreligger. Departementet er enig med de høringsinstansene som påpeker et behov for god oppfølging av adoptivfamilien. Det vil imidlertid variere hvilket hjelpebehov barnet og adoptivforeldrene eventuelt måtte ha. Det vil også variere hva de selv ønsker hjelp til. Noen kan ønske fortsatt avlastning eller støttekontakt for barnet. Andre vil ønske samtaler for å sikre et godt samspill mellom seg og barnet. Barnets behov kan ofte være sammensatte og omfattende. En god og helhetlig oppfølging kan derfor kreve at flere etater og hjelpeinstanser involveres og gjør sin del i forhold til adoptivfamilien. Departementet kan ikke se at det skulle være noe i veien for at kommunale tjenester følger opp adoptivfamilien med tiltak når barnet eller familien har særlig behov for det. Departementet har forståelse for at saker om samtykke til adopsjon er ressurskrevende og kompliserte saker for kommunene. Departementet legger imidlertid til grunn at det statlige regionale barnevernet vil kunne gi god faglig bistand til kommunene også i disse sakene. Etter dette har departementet kommet til at det er nødvendig å justere praksis i kommunene når det gjelder å fremme saker om samtykke til adopsjon av barn etter barnevernloven § 4-20 for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Departementet mener at en lovendring ikke er nødvendig for en slik praksisendring. Det bør imidlertid utarbeides retningslinjer eller en veileder for kommunene til bruk ved vurderingen av barnets beste i disse sakene. KILDE: BLD Nrk-programmet Brennpunkt viste i forrige uke dokumentaren "Ingens barn", om barn som blir flyttet rundt som pakker etter at de er tatt fra foreldrene sine. Brennpunkts egen agenda lyste gjennom: de ønsker å kjøre foreldre totalt i senk, der de stadig vekk gjentok at foreldrenes anledning til å fremme tilbakeføringssak var årsaken til problemet. Fakta som fremkom i programmet kunne ikke underbygge denne påstanden: foreldre får ikke barn tilbakeført, og deres anledning til å fremme sak er sterkt begrenset. Likevel sitter gjerne seerne tilbake med akkurat det inntrykket: det er foreldrenes skyld! Jeg gjetter at regjerningen blir presset fra venstre-siden og fra FO/Bufdir til å videreføre den familie-fiendtlige politikken som har vært ekstra godt synlig disse siste fire årene med rød-grønn regjering. Brennpunkt er et utmerket våpen til å vekke folks følelser og nærmest gi inntrykk av et unisont folkekrav. Les også Barnevernsbarn på flyttefot med kommentarer. Hvordan skal vi møte denne lov- eller praksisendringen? Tvangsadopsjon er et meget alvorlig inngrep, langt mer avgjørende for de berørte enn omsorgsovertakelse.

permalink | comments (1)

Liberalsosialisme


På sosialistisk side finnes det i vår tid ekstremt mye makttenkning eller "venstrefascisme", som filosofen Jürgen Habermas kalte det allerede i 1967. En av "førerne" i Sovjet kalte sosialdemokratiet for sosialfascisme.

Når man idag ser på hvor maktgalent Sosialistisk Venstre er, så skal man vite at mange SVere i starten hadde en stor motstand mot maktsosialisme. Men hvor har de endt pr i dag?! Det mest familiefientlige partiet på Stortinget?

Dette aberet at sosialister ender opp med undertrykkelse, er noe alle og en hver bør tenke gjennom. De har gjerne drømmer som aldri kan gjennomføres uten massiv bruk av TVANG.

Nå er det kommet et nytt parti som betoner barnevernsofrenes sak betydelig - borgerrettighetspartiet.no. For meg ser det imidlertid ut for at de har lagt seg laaangt til venstre i det politiske landskapet.

Sitat:

Det behøves nå et politisk parti som ivaretar den gruppen norske statsborgere i landet som er blitt taperne i dette såkalte velferdslandet, hvor klasseskillet mellom fattig og rik bare blir større og større, inntil noen griper inn. Det trengs grunnleggende omveltninger og reformer for å snu den skjeve utviklingen, og det er ikke nok å lappe på de gamle systemene. Etter krigen var det behov for et arbeiderparti for å ivareta arbeiderklassens rettigheter og sikkerhet, fordi arbeiderklassen på den tid var de svakest stilte, undertrykket av de borgerlige og adelen. Arbeidergruppen har underveis med LO i spissen, sikret seg gode rettigheter og privilegier, og selv hevet seg klassemessig til bortimot et adelig nivå. Under arbeiderklassen er det grodd fram ett proletariat av arbeidsløse, eiendomsløse og fattige som av en eller annen grunn ikke går i ordinært arbeid.

Slik snakker sosialister.

Da stiller jeg spørsmålet:

Hva slags sosialister er dette? Er det den tradisjonelle typen som med politimakt og tvang skal innføre sitt samfunn? Slik kommunistene gjorde og som dagens sosialdemokrater i stadig større grad gjør?

For å si det på en annen måte:

I hvor stor grad er de bevisste DE LIBERALE VERDIER?

Vel, de kaller seg et "liberal-humanistisk parti som vil kjempe i tråd med FN’s verdenserklæring for menneskerettigheter, mot et klassedelt samfunn..."

Vi vet imidlertid at FN IKKE er bare liberalt. Flertallet av landene i FN er diktatur.

De liberale rettighetene er i hovedsak nedfelt i de såkalte negative rettigheter.

Det finnes altså TO typer såkalte rettigheter:

1. De såkalte posetive rettigheter som sier at DU har rett til si og så hos ANDRE mennesker. Libertarianister og liberalister vil selvsagt ha problemer med slikt.

2. Såkalte negative rettigheter. At DU har rett til FRED fra all mulig innblanding.

Du ser sikkert at disse rettighetene fort kan bli selvmotsigende. De andre skal ha rettigheter hos deg. Du skal ha frihet fra dem.

Borgerrettighetspartiet skrev:

Borgerrettighetspartiet BRP (Borgerpartiet) er et liberal-humanistisk parti som vil kjempe i tråd med FN’s verdenserklæring for menneskerettigheter, mot et klassedelt samfunn og mot fattigdom og undertrykkelse. Partiet vil kjempe for en hver borgers rett til økonomisk, boligmessig og materiell trygghet, rett til skole og utvikling, rett til arbeid, frihet og muligheter, sosial nettverkstilhørighet, og bedre psykisk og fysisk helseomsorg, og et rettsapparat som sikrer borgernes velferd, rettigheter og trygghet for liv og helse

Man kaller seg liberal, men legger hele betoningen på det ikke-liberale alá: "Vi skal ha/ta fra samfunnet - DINE verdier til våre formål!"

Hvorfor legger man ikke betoningen på at det skal være så enkelt som mulig å skaffe seg det man trenger, uten andres hjelp. Det ville liberale gjort.

Liberalsosialisme
Det finnes flere former for liberal sosialisme, hvor man føler seg like forpliktet til liberale verdier som til sosialistiske. Til og med er det noen som hevder seg å være liberale sosialdemokrater.

Dalei Lama, Gandhi, Nelson Mandela og Jürgen Habermas ligger/lå i nærheten av den liberale sosialisme. Store navn, altså, i vår del av verden. Vår egen norske Jens Bjørneboe, er også i denne "leiren" (Libertær sosialisme).

Slik jeg ser det, er det to viktige tenkbare retninger innen liberal sosialisme.

1. De som respekterer desentraliserer makt. Libertær sosialisme
Her er fallgropen farlige bygdetullingregimer, eller små lokale psykopatregimer.

2. De som overnasjonaliserer.
Fallgropen her vil jeg nesten kalle "overmennesket". Den enorme institusjonen domineres av mennesker som sitter høyt hevet over den lille mann og kvinne. Problemet med nr 2, er at det er nærmest uknuselig.

En variant av den liberale sosialisme er det som heter libertær sosialisme. Det er forskjellige ideologier som gjerne kjennetegnes av en sterk motstand mot sentralisert makt - inkludert anarkister.

Alle disse retningene finnes det grader av, og diverse blandinger av.

Før jeg vil ta en klar stilling til Borgerrettighetspartiet, trenger jeg å vite i hvilken grad de bryr seg om de liberale verdier. Kort sagt: I hvilken grad kan JEG få FRED fra myndighetene og resten av samfunnet, i Borgerrettighetspartiets stat? Jeg vil ikke ha et samfunn hvor min RETT til å leve i FRED for staten, kommuner og hvem som helst, blir hindret.

permalink | comments (1)

OM FORUMET "Politikk mot barnevernsovergrep"

Hva som skal skrives her, gir seg mest selv.

Når det gjelder politikk til støtte FOR overgrepene, så må man ta også det her.

Da handler det altså om politikk vi advarer mot.

Det Liberale Folkeparti
- mest mot familieødeleggerne

Det finnes, så langt jeg forstår, kun et parti som vil legge ned barnevernet, HELT, og det er Det Liberale Folkeparti (DLF).

Det Liberale Folkeparti tror ikke på at land skal STYRES, men at man skal ha et rettsystem som kan slå ned på reelle overgrep, for å opprettholde FRED.

De er sterkt imot styring av voksne mennesker, og sammenligner statens styring ved hjelp av politimakt, med hvem som helst kriminell som forsøker å styre andre FRIE mennesker.

DLF mener at de aksepterer at mennesket EIER SEG selv - og ser på dette som en grunnleggende ideologi. Å eie seg er å bestemme over seg og sitt. Etter min mening stemmer også dette best med både toleranse, liberalitet, kristen tro, fred etc.

Skal noen bryte inn i individets- og familienes private liv, så må man kunne BEVISE objektivt at individet er overgriper. De tror altså på en mye høyere grad av rettsikkerhet, enn i dagens samfunn.

I praksis betyr det at man ikke kan ta barn fra foreldre, uten å bevise i Høyesterett, at dette må gjøres grunnet foreldrenes overgrep.

Pr i dag så trenger man jo ikke bevis for å ta barn, og DET reagerer DLF kraftig på, da det er et "rettsikkerhetsparti". Ja, de går så langt som å kreve objektive bevis for enhver lov som skal inføres i et land! Med dette så faller jo nærmest hele barnevernsloven.

Demokratene, Fremskrittspartiet, Kristent Samlingsparti, etc vil også høyne rettsikkerheten, men ingen går så langt som DLF.

Det er heller ingen andre parti som har en så klar ideologi som DLF, hviket gjør at man lettere vet hvor man har partiet.

Skal man kunne bevise at noe er OBJEKTIVT nødvendig, så kommer man ikke forbi vitenskap og EMPIRI (vitenskapelig bevist erfaring). DLF forkaster mye av psykologien, sosiologien, og annet som pr i dag kalles vitenskap, men som vi vet så inderlig vel at er overgrepsredskap mot familiene.

Det hadde altså vert en stor styrke, i kampen mot barnevernsovergrep og overgrep mot familien, å få inn DLF på Stortinget.

Som en del har fått med seg, så har jeg mine grunner for å ikke støtte opp om dagens politiske system. Likevel er jeg så pragmatisk anlagt, at jeg ser nytten i at vi får "nye koster" på Stortinget. (Man skulle gjerne fått inn også flere nye enn DLF!)

DLF har lister i TRE fylker: Oslo, Rogaland og Hedmark. For å stille landsdekkende ved neste valg, så trenger de 500 stemmer i et av disse fylkene.

ROGALAND! eller Oslo?
Rogaland kan bli det største DLF-fylke. Derfor ber jeg spesielt rogalendingene om å stemme pragmatisk. Hjelp til å få Det Liberale Folkeparti inn på tinget!

Dette kan også gjelde Oslo.

Dersom rogalendingene gjør "jobben sin", så kan vi få et landsdekkende DLF i neste Stortingsvalg, og da blir det spennende med valg igjen.

Etter tips i kveld, om at en kan spørre FrP direkte på nett, 10.00-20.00 på hverdager, inspirerte det videre til å sjekke hva FrP uttaler om barnevern i prinsippprogrammet og handlingsprogrammet.

I prinsipprogrammet stod det ingenting(?). Det må være feil? I handlingprogrammet er det eneste som står(?) følgende:

Sitat:

Utsatte barn og familier bør få hjelp hjemme. Barn bør kun i meget sjeldne tilfeller tas fra sine foreldre. Det må stilles strenge krav til rettssikkerheten i barnevernssaker. Før en eventuell plassering av barn i fosterhjem, skal det vurderes hvorvidt det er noen i nærmeste familie som kan påta seg omsorgen

.

Kan det stemme??? Dette er overhodet ikke ment som noen invitasjon om debatt angående partier, det er nysgjerrighet ift. hva partier sier (hva de gjør er noe annet). I min ringe oppfatning var FrP et parti som vil avvikle fylkesnemdene bl.a.

Ingen barn er mer utsatte, enn de barn som havner i barnevernets klør. Ingen familier er mer utsatte, enn de barnevernet river sønder som gribber.

permalink | comments (3)

Høyres partiveteran Jo Benkow (85) mener at ingen av landets politiske ledere har evne til å vise medfølelse for sine medmennesker.

Benkow ønsker seg et større menneskelig engasjement fra norske politiske ledere. Han kritiserer politikerne for å være for lite opptatt av sine medmennesker.

– Dagens politiske ledere viser ikke i tilstrekkelig grad en ektefølt, levende og brennende interesse for sine medmennesker, sier Benkow til VG.

– Man må ha evne til innlevelse og medfølelse, og det er ikke mange av de politiske lederne i stand til å demonstrere, sier Benkow.

Kommentar: Politikernes manglende empati kommer ikke minst til uttrykk når det gjelder såkalt "barnevern". Det praktiseres en politikk som driver rovdrift på familier. Ingen politikere bryr seg en tøddel om alle de sakesløse barna og foreldrene som med politimakt blir revet fra hverandre - alt for at kvinnearbeidsplassene i sosialsektoren skal opprettholdes, for enhver pris. Politikerne later til å synes at en tapt barndom er en lav pris å betale for at kvinnfolk skal ha godt betalte jobber i sosialsektoren.

De massive overgrepene som begås mot barnefamilier i Norge idag, er et godt eksempel på politikernes totale mangel på medfølelse og innlevelse i sine medmennesker. Alt som teller i Norge idag er penger, penger, penger, og det er kommunekassens og statens penger som er viktig. Hvordan skal vi øke kommunebudsjettet maksimalt? Jo, ved å stjele naboens barn. Det hyles og skrikes om såkalt "alvorlig omsorgssvikt", og ingen bryr seg om at beskyldningene kun er løgn fra ende til annen, ofte fremført av hevngjerrige angivere, som misbruker "barnevernet" for å knekke dem de oppfatter som sine fiender. Hvilken metode er vel bedre enn å ringe inn en falsk melding til "barnevernet"? Angiverne vet at hverken de ansatte i "barnevernet" eller politikerne er interessert i sannheten. Målet er flest mulig barn "plassert utenfor hjemmet", som det så prosaisk heter i statistikken.

Norge har under Gerhardsen og de påfølgende sosialist-regjeringene utviklet seg til et rent sosialdiktatur. Der finnes den materielle eliten som kjører rundt i sine Audi'er og Mercedes'er mens de glatt overser at naboens barn bortføres av kyniske "barnevern"- og barnehageskruller som mest er opptatt av "Sex in the city" og neste lønningspose, for da skal de ut og drikke seg dritings med sine "kule" og følelseskalde venninner.

Jeg mener Norge har blitt et fascistisk land som med fordel kunne bombes sønder og sammen og gjenoppbygges slik de allierte gjorde med Nazi-Tyskland under Annen verdenskrig. De ansvarlige politikerne burde henges opp ned på Rådhusplassen til skrekk og advarsel, slik Mussolini ble hengt. Ta med de ansvarlige i rettsapparatet, også. Alle skurkene i sosialadministrasjonene burde også straffes. Begynn gjerne med de mange perverse "barnevernslederne", ofte skrullete, kognitivt utfordrete kvinner totalt blottet for evne til empati med ofrene sine.

Benkow, som er jøde, vet hvordan det er å tilhøre mindretallet som flertallet gjør med som det vil. Det begynner å bli en stor minoritet i Norge som har fått føle den nazistiske jernhælen, som går under eufemismen "velferdsstaten". Nordmenn blir tvunget til å kjøpe tjenester av Den store H*oren, som kalles Staten. Dette ludderet påtvinger oss sine såkalte "velferdstjenester". Nå må nordmenn snart få ut fingeren og kaste alle de empatiløse politerne og det enorme maktapparatet som stjeler våre barn.

Bravo, Benkow, måtte du ta opp tråden og bli en verdig etterfølger til John Alvheim, som kjempet mot de massive overgrepene utført av "barnevernet" med politikernes velsignelse. I Norge er det for tiden et påtrengende behov for modige politikere som våger ta opp hansken og nedlegge det grusomme "barnevernet", som hver dag påfører barn, unge og voksne sine perverse redsler, godt hjulpet av kyniske og ondskapsfulle barnehagetanter, som aldri burde jobbet med barn.

"Barnevern" er intet annet enn organisert terror mot barnefamilier, og vi trenger medfølende politikere som tør å foreslå å nedlegge uvesenet.

Pastor Torp forsikrer om Kristent Samlingsparti (KPS) sitt standpunkt

Kristent Samlingsparti har tidligere vert blandt de parti som har vert klarest mot dagens barnevern.

Pastor Torp, som er partiets Oslo-kandidat, har imidlertid ikke virket til å være klar i dette. Jeg har kommentert litt på hans blogger o.a. steder nå og då for å få hans oppmerksomhet rundt dette.

Etter å ha lagt inn dette på Kristenblogg, fikk jeg kontakt med Torp på Facebook. Han informerte om at han ville skrive om barnevernet dagen derpå, og undret hvilke punkter jeg mente han burde ta med. I det store og hele hadde han en svært hørsom holdning.

I debatten på Kristenblogg fikk jeg bl.a dette svaret:

Anne-May Hogsnes i KSP skrev:

Du skal være trygg på at Kristent Samlingsparti vil ta tak i Barnevernloven og systemet som det er i dag. Dette systemet svikter både barn og voksne! Barnevern har i flere år som politiker vært en av mine hjertesaker. Jeg har gått i samarbeid med flere som “har kjent barnevernet på kroppen” for å se på hva som kan gjøres. Barnevernet - systemet, lover og forskrifter - trenger en total gjennomgang og en “total renovering”. Dette vil KSP ta tak i.

Dagen etter kom Torps blogginnlegg om saken:

Pastor Torp skrev:

Men som politiker vil jeg arbeide for en full omlegging av institusjonen Barnevernet. Barnevernet imot Bibelen Til tross for at det finnes enkeltstående gode medarbeidere i Barnevernet, er mitt klare inntrykk gjennom mange års observasjon at Barnevernet er grunnleggende i opposisjon til Bibelens ord om familien, samt Grunnloven og Europakonvensjonen. Det er selve fundamentet i Barnevernet som er feil. Derfor vil jeg arbeide for en full omlegging av Barnevernet. Det finnes så mange gruoppvekkende historier om overgrep fra Barnevernets side,

Da har han altså forstått hovedpoenget: Barnevernet fungerer grunnleggende sett ikke.

permalink | comments (1)

Det Liberale Folkeparti liker "causen" ”Fjern overgriperen, ikke barnet!”

Det burde flere parti gjøre.

Her er en artikkel på Onar Åms, "Onarki's" blogg.

Sitat:

Barnepolitistaten (...) Videre skal barnevernet som anklager i saken faktisk ha bevisbyrde. Omsorgssvikt er spesielle saker og det er ikke nok å vise at barnet vokser opp under suboptimale forhold. Barnevernet må også bevise at å fjerne barnet har nytteverdi for barnet. Et barns oppvekstmiljø skal faktisk være ganske ille før det gjør opp for den traumatiske opplevelsen det er å miste sine foreldre. Her er en gruppe på Facebook som heter ”Fjern overgriperen, ikke barnet!” som fokuserer på barnevernet som feilet maktinstitusjon. Meld deg inn og vis din støtte!

permalink | comments (0)